Norska lånord från engelskan

I norsk finn vi grupper av lånord som står i samband med ulike historiske storhendingar opp gjennom tidene. outstanding ‘utmerket, framifrå’)
norsk: skille seg ut, stikke seg ut, utmerke seg

stå med (stand with)
norsk: støtte, stå sammen med

suksessfull (successfull)
norsk: vellykket

såre noens følelser, såre følelsene til noen (hurt someone's feelings)
norsk: såre noen

takk for å + verb i infinitiv (thanks for doing o.a.)
f.eks.

Til og med ordet oversette kan være et gammelt oversettelseslån. han er sagt å være verdens rikeste mann: det sies at han er … / han skal være … / det opplyses at han er verdens rikeste mann

dobbelt standard (double standard)
norsk: dobbeltmoral

falle ut med (fall out with)
norsk: komme på kant med, ryke uklar med, bli uvenner med

feile i å (fail to)
norsk: ikke klare å, ikke lykkes med å

for en grunn (for a reason), også: av en grunn
f.eks. jeg gjorde det for en grunn: jeg hadde en grunn til å gjøre det; det var en grunn til at jeg gjorde det

for nå (for now)
norsk: foreløpig/førebels, inntil videre, i denne omgangen, for denne gangen/gongen

fryse over (freeze over)
norsk: fryse (til), oftest om vann

fylt til bremmen (filled to the brim)
norsk: fylt til randen/randa, breddfull

gjøre alt i ens kraft (do everything in one’s power)
norsk: gjøre alt som står i ens makt, gjøre alt en kan

gjøre en forskjell (make a difference)
norsk: utrette noe, bety noe, spille en rolle, gjøre monn, monne, gjøre noe med det
f.eks. du kan gjøre en forskjell: din innsats teller

gro noe (to grow something)
norsk: (f.eks.

Det kan også skje på grunn av språklege motar, til dømes fordi det er prestisje knytt til eit framandt språk, på kostnad av eldre, innfødde ord.

Når eit lånord i form eller bøying skil seg ut frå vanlege, innfødde ord, kallar ein det ofte framandord, til forskjell frå lånord i snevrare forstand, der orda er tilpassa strukturen i språket det er lånt inn i.

helt) og stadig(jf. jeg pleide å spise is)
i fortid nå ofte om noe statisk (pleide å være + substantiv), for eksempel jeg pleide å være iskremselger eller jeg pleide å like is
norsk: før var jeg iskremselger; før likte jeg is, jeg har alltid likt is

putte (to put)
norsk: legge, sette, stille, plassere, stikke, stappe, smette osv.

simpel(t)(simple)
norsk oftest: enkel(t)
(simpel betyr vanligvis ‘dårlig, tarvelig’ på norsk, men vi har hele tida hatt rester av et eldre simpel ‘enkel’ i simpelt flertall og simpelthen)

sideveis (sideways)
norsk (i de aller fleste sammenhenger): sidelengs

stå opp for (stand up for)
norsk: ta i forsvar, forsvare, kjempe for, stri for, slåss for, støtte, arbeide for, fremme, slå et slag for, tale noens sak

stå opp mot (stand up against)
norsk: kjempe for, stri mot, slåss mot, motarbeide, arbeide mot, ta til motmæle mot, konfrontere

Det er først og fremst den økte bruksfrekvensen i nyere tid som røper engelskpåvirkning her.

Døme: cowboy, som ikkje har fått norsk skrivemåte, og fender, der skrivemåten passar til både engelsk og norsk uttale.

Politikken til Språkrådet

Vi arbeider med å finne norske avløysarord for heilt nye engelske framandord, som krøllalfa for teiknet @ i e-postadresser og nakkesleng for engelsk whiplash.

Vi arbeider for at flest mogleg av importorda som går inn i allmennspråket, får norsk skrivemåte (norvagisering).

Språkrådet har sett opp retningslinjer for normering av importord.

To gode eksempler på påvirkning fra engelsk er «Hvor ofte trenger du å pusse tennene?» og «Du trenger å pusse tennene oftere», mens «Du trenger ikke å pusse tennene så ofte» er god norsk (men sikkert et dårlig råd).

trenger/trengte ikke dette (does/did not need this), som i dette trenger jeg ikke:
norsk: dette liker/orker/fortjener jeg ikke; kutt ut!

(så) verdt detå … (it’s (so) worth it to …)
norsk: det er absolutt/virkelig verdt å; du vil ikke angre på å; det lønner seg å
for eksempel: det er så verdt det å reise dit / kjøpe det
norsk: det er absolutt verdt turen/pengene

ute av karakter ((be/act) out of character)
norsk: gå/falle ut av rollen, ikke passe, være utypisk for, ikke være likt noen («det er ikke likt ham/henne å ...»), ikke være seg selv, bryte med det som er vanlig for en

utveie (outweigh) som i fordelene utveier ulempene
norsk: oppveie, overstige

ville like å som i jeg ville like å gjøre det (I would like to do it):
norsk: jeg vil gjerne gjøre det, jeg har lyst til å gjøre det, jeg skulle gjerne ha gjort det
(Formuleringene «jeg ville (ha)/skulle (ha)/hadde likt å …» er gamle i norsk og har en annen valør.

Andre eksempler på spredning til offentlig språk og allmennspråk er:

effekt (effect)
norsk: virkning

emosjoner (emotions)
norsk: følelser

fasilitere (to facilitate)
norsk: fremme, lette, legge til rette for

influere (på) (to influence)
norsk: påvirke (i flere sammenhenger enn før, jf.

Døme: tøff og streik for tough og strike.

Norvagisering. Vi kan tilpasse skrivemåten til norsk.

dette er hvordan man gjør det: slik gjør man det, slik skal det gjøres

er sagt å være (is said to be)
f.eks.